I 1999 var det landskappleik på Oppdal, og for første gang skulle det avholdes finalespill i A-klassen for vanlig fele og på hardingfele med de tre beste deltakerne fra det ordinære kappleiksspillet. De tre som kvalifiserte seg fra klassen for vanlig fele var Tron Westberg og gudbrandsdølene Leif Inge Schjølberg og Øystein Ovrum Rudi. Som forventet hadde Tron valgt seg en gammel pols fra distriktet som den ene av finalelåtene. Men det gikk et sus gjennom den overfylte finalesalen på Oppdal da det ble annonsert at den andre slåtten til Tron var selveste setesdalsgangeren Nordafjells, den mest kjente av rammeslåttene på nedstilt eller gorrlaus bass (f-bass).



Arne Fredriksen i Etnisk musikklubb har skrevet følgende om det som skjedde: «Tron Steffen Westberg har med sitt drivende spel en egen evne til å sette salen i kok. Det sies at alle som fikk med seg Tron sin tolkning av slåtten Nordafjells under Landskappleiken på Oppdal i 1999, vil trolig huske denne fremføringen resten av livet.» Dette er slett ingen overdrivelse! Jeg var til stede som dommer og satt derfor helt inntil scenen ved dommerbordet. Da Tron hadde dratt i gang Nordafjells kjente jeg at jeg begynte å fryse på ryggen, og jeg fikk tårer i øynene av det følelsesladde og medrivende spillet. Ja, jeg kjenner at jeg i dag hele 13–14 år senere fortsatt fryser på ryggen når jeg tenker tilbake på denne opplevelsen. Applausen som brøt løs etter framføringen av slåtten var så kraftig at det best kan sammenlignes med et F-16 fly som akkurat bryter lydmuren.

Det er dette som er så spesielt med Tron Westberg, han har dette lille ekstra som man blir grepet av enten man danser eller lytter til hans felespill: Stilsikkert, tradisjonelt, teknisk stødig, men framfor alt følelsesladd. Det er vel her det er riktig å benytte et begrep som kunstnernatur. Og bare for å ha sagt det: Han vant finalespillet påpå Oppdal i 1999 og fikk dermed sin første kongepokal.

Tron Westberg (f.1968) kommer fra bygda Brekken like inntil svenskegrensen ca. 3 mil nordøst for Røros. Han meldte seg i 1978 på et av Annar Gjeltens felekurs, og Gjelten ble dermed hans første læremester. Etter hvert lærte han mye av de eldre medlemmene i Brekken spellmannslag, og kanskje først og fremst av Jørgen Tamnes (1915–2000). Senere har han lært mye hos Harald Gullikstad (f.1939). I tillegg har han alltid hørt mye på eldre opptak med spelmenn fra distriktet. Tron er en allsidig spelmann som under studietiden i Bø 1990–93 også lærte seg å spille hardingfele. Det var spesielt telespillet og spillet til Bjarne Herefoss han ble veldig fascinert av. Han hørte også mye på spillet til Torleiv H. Bjørgum, som hadde en kraft i seg som appellerte sterkt til Tron Westberg. Bjørgum hadde på denne tiden langt på vei lagt bort hardingfela til fordel for den vanlige fela, som han mente hadde en kraft i seg som passet bedre til mange av de gamle setesdalsslåttene, bl.a. Nordafjells.

Men det er i den tradisjonelle felemusikken i Rørosdistriktet og spesielt i Brekken at Tron Westberg har sitt hjerte og sine musikalske røtter. Her står han solid forankret i den gamle slåttetradisjonen etter Henning Trøen, Post-Anders og andre eldre kilder. Samtidig framstår han som en av landets aller fremste felespillere med et stort publikum som vil bli henrykket over å få en CD i hendene hvor Tron Westberg spiller gammelpols.

Plateslepp Hagakoia, Røros kl. 17,  22. februar 2013

Les meir frå tekstheftet og lytt til låtane (frå 22. februar)