KATALOG

TA92CD_DAX112XX.indd

TA92 Berglund, Sandén-Warg, Lund, Claeson, Rydberg og Gorset:

Schodsbergs notebok

Johannes Nielsen Schodsberg var spelemann i Østfold tidlig på 1800-tallet. Han etterlot seg en notebok som viste en besynderlig blanding av datidens komponerte musikk og de vi i dag ser på som folkemusikk.

Et kulturmøte

Hvordan ble musikken til Johannes Nielsen Schodsberg spilt? Vi ønsker med denne utgivelsen å vise to ulike versjoner, som tar utgangspunkt i de to musikkverdener som møtes i hans notebok. Sjelden ser man et så godt eksempel på et kulturelt møte som den unge musikerens notater, der hans egen folkelige tradisjon fra grensetraktene møter menuetter, kadriljer og marsjer fra det skolerte musikklivet. Mats og Daniel spiller melodier fra manuskriptet som rent dansespill, og vårt klassiske Schodsbergensemble framfører arrangerte versjoner inspirert av tidlig klassisk tekstur og harmonikk. Cd-en er en del av Østfold musikkråds arbeid for å vise frem de skjulte skattene i Østfolds tradisjonsmusikk.

Om musikken

I året 1822 sitter Johannes Nilssen Schodsberg og skriver notelinjer i en bok som med tiden vil inneholde dansemusikk. Musikken ble notert ned av en mann som sannsynligvis sto med det ene benet i en gehørbasert tradisjon og det andre i en kunstmusikalsk tradisjon med notebasert musisering. Resultatet ble den håndskrevne noteboken som er utgangspunktet for cd-platen du holder i hånden.

Hvem Johannes Nilssen Schodsberg var, finnes det lite informasjon om. Det jeg har funnet frem til, er at han ble født på gården Skodsberg i Aremark år 1799. At han på en eller annen måte har hatt tilknytning til militærlivet, kanskje som militærmusiker, er sannsynlig fordi det i noteboken på flere steder er innskrevet dato, år og «Fredrichstens Casserner».

Undertegnede spillemann som lever og virker i de svensknorske grensestrøkene Värmland och Dalsland, fikk sammen med Daniel Sandén Warg i oppgave å tolke og spille inn melodier fra noteboken som kan føres tilbake til en lokal/ regional gehørtradisjon. Jeg har studert ulike kilder fra Østfold og Aremark og gjenkjente ved gjennomlesingen av noteboken, flere varianter av melodiene i mitt eget repertoar.

Å fortolke et så gammelt notemateriale er en utfordring der noen valg må foretas når det gjelder måten melodiene skal spilles. Hvis notebildet på en tydelig måte gjengir hvordan melodien klang, så er noteskriften betydelig svakere når det gjelder markering av takten. Selv om man må anta at ulike moter har påvirket hvordan spillemenn har forholdt seg til takten i ulike tider, så valgte vi når det gjelder de såkalte «Paalsdansene», å følge en eldre beskrivelse som finnes i boken «Urskogs beskrifvelse». I denne boken fra 1878 skriver komponisten og musikeren Anders Heyerdahl om springdanstakten i Aurskog: «Felen stemtes ikke alltid i Kvinter, som nu, men til enkelte dandse også i Kvarter, Terser og sekster. De aeldste Dandse her var visstnok Springdans og Halling. Springdandsen spilledes med en egen Rhytmus, som bestod i at gjøre 1ste og 2den Fjerdedel i hver takt langere eller i alle fall betone dem staerkere end den tredje. Hertil kom både i Springdansen og Hallingen synkoperende Rykninger med Buen, Praltriller og Klimpringer, som gjorde, at de kunne vaere slemme nog at spille godt.» (Urskogs beskrivelse side 174–175) Rytmiseringen stemmer i store trekk overens med hva den samtidige virksomme nedtegneren Einar Övergaard, skriver i sine etterlatte notater. Det var særlig i området rundt Elverum han noterte en asymmetri hvor han opplevde det tredje taktslaget som kortest.

«Det låter på ett annat vis när man får höra en genuin spelman. Härtill bidrager naturligtvis 1) Annan temperatur 2) Säregen tonbildning, såväl genom stråkföringen som fingeranslaget 3) Heterogen rytm. Oliklånga till tidsvärdet fjärdedelar, alltså ej 1:1:1 utan t ex 1:1,5:1,25 osv. osv. Härigenom ges ett alldeles nytt uppslag i rytmiskt avseende. 5/4takt men fjärdedelarna olika långa.» (Einar Övergaard folkmusiksamling side 22–23)

Å spille polsdansene med den asymmetrien som Heyerdahl beskriver, med et kort tredje taktslag, fullbyrder det geografiske bildet av et tradisjonsområde som omfatter store deler av Sør-Norge (Telemark, Aust-Agder, Vestfold, Østfold, Akershus og Hedmark) og grensebygdene på svensk side fra Hogdal i nord-Bohuslän opp til Särna i nordvestre del av Dalarna. Arkivinspillinger som på en overbevisende måte viser at denne takt har blitt brukt, finnes i hele dette definerte området. Finnskogspols og Springdans fra Høland er eksempler på pardanser som har blitt revitalisert i senere tid med utgangspunkt fra en takt med et kort tredje taktslag.

Blant de melodier som vi har vurdert som lokalt/ regionalt forankrede, finnes et antatl såkalte «Riil», og tre av disse finnes på platen. Melodisk viser disse store likheter med de dansemelodiene som i Bohuslän benevnes som «Engelska». I tillegg finnes et antall hallingmelodier i noteboken, og disse har mange fellestrekk med hallingmelodiene som finnes i Østfolds naboområder.

/ mats berglund

two distinct musical worlds that converge in his tune book

Johannes Nielsen Schodsberg was born on the Schodsberg farm in Aremark, Østfold county, in 1799. Little is known about him, but he seems to have served at the Halden fortress during the 1820s. A small manuscript consisting of 160 pieces of music exists from these years. How was Johannes Nielsen Schodsberg’s music played? On this cd, we would like to illustrate two different versions, which have their origin in the two distinct musical worlds that converge in his tune book. Seldom does one see such a good example of a cultural convergence as the young musician’s notes, in which his own folk tradition from the border regions stands side by side with minuets, quadrilles, and marches from the milieu of the trained musician. Mats and Daniel play tunes from the manuscript with an emphasis on dance fiddling, and our classical Schodsberg Ensemble plays arranged versions inspired by early classical textures and harmony. The cd is a part of Østfold musikkråd’s work to present the hidden treasures in Østfold’s traditional music.