VOKAL FOLKEMUSIKK IV /SETESDALSLÅTTAR
SLÅTTAR OG STEV FRÅ SETESDAL

Sullar og songar for småborn
Ulike typar av tradisjonelle songar for småborn finn vi framleis over store delar av landet. Typisk for den eigentlege voggesullen (bånsullen) er små melodivendingar, nokre få tonar, som vert tekne oppatt og oppatt med berre små endringar. 
Einfelt melodi og jamn rytme er typisk for voggesullen, som har til oppgåve å svæve. Utanom voggesullane finst ei mengd meir humoristiske småstubbar, gjerne med ein huskande, svingande rytme, høveleg når borna er blitt store nok til å sitja på fanget og vera med på leik og moro. 

Stev er ein alternerande song, der to eller fleire personer syng til kvarandre på improviserte tekstar, med ironisk eller forteljande innhald. Songarar frå Setesdal brukte stevtonar når dei ønska å uttrykkje kjenslene sine med eigne ord. 
Slått er fellesnemning for musikken til norske folkedansar, utvida til også å gjelde nyare dansar som kom til Noreg i siste halvdel av 1700-talet. Slått (låt, lått, læte, strok, gammalnorsk: ein slåttr og ein slagr av verbet slá). Slá fiddlu, slå, klimpre på fele.
Springar, norsk dans i 3/4 takt, den mest vanlege av våre gamle dansar. Dei enkelte bygdene har utforma springaren på ulike måtar. I Gudbrandsdalen kallas springaren springleik. 
Gangar, norsk dans i 6/8 eller 2/4 takt, i roleg og høgtideleg tempo. Pardans, men også lausdans, er no mest brukt i Setesdal og Telemark. 
Halling, norsk dans i 2/4 takt. Det er helst ein mannleg solodans, men kan og bli dansa av fleire. Namnet skriv seg frå Hallingdal, der dansen har vore mest brukt.

SLÅTTAR OG STEV FRÅ SETESDAL

Torleiv H. Bjørgum (1921–1990),
Rysstad, Setesdal – hardingfele
01.Tveitlien, gangar
02.Nordafjellsen, gangarOpptak: 24.02.1957, studio, Oslo.
03. Sordølen, gangar
04. Reisaren, gangarOpptak: 23.02.1957, studio, Oslo.

Gro Heddi Brokke (1910–1997),
Rysstad, Setesdal – vokal
05. Der æ so vent ‘å Vestoheio,
gamlestev av Jon Bjørgulvsson Rysstad
06. Liksom angen av eplehagar,
nystev frå Setesdal
07. Fyrst eg kjem ut ‘å bygdan flate,
nystev frå SetesdalOpptak: 10.01.1951, studio Oslo.

Torbjørg Aamlid Paus (1923–2001),
Valle, Setesdal – vokal
08. Sju kjærleiksstev, nystev frå Setesdal
Opptak: 10.03.1955, Studio, Kristiansand.

Aanund Lyngtveit (1922–1998 ), Bykle,
Setesdal og Olav Harstad (1915–2001),
Valle, Setesdal – vokal
09. Ein byklare og ein valldøl, stevleik,
nystev frå Setesdal
Opptak: 17.01.1955, studio Kristiansand.

Olav Harstad – vokal:
10. Seks nystev frå Setesdal
Opptak: 17.01.1955, studio Kristiansand.

VISER, STEV OG STUBBAR

Brita Bratland (1910–1975),
Vinje, Telemark – vokal
11. Det er så vent i Vinje kyrkje, gamlestev
12. Å guten tala av halve græi, gamlestev
Opptak: 29.10.1965, studio, Oslo.
13. Å vi’ du hava meg te å kvea, nystev
Opptak: 13.09.1960, Edland, Vinje.
14. Tordivelen og fluga, folkevise
Opptak: 29.10.1965, studio, Oslo.
15. Kva heiter du jente i saueflokkjen, vise
Opptak: 09.09.1958. Edland, Vinje.
16. Å så ven ein gut, slåttestev
Opptak: 29.10.1965, studio, Oslo.
17. Myllarvisa frå Telemark
Opptak: 04.06.1959 Edland, Vinje.

Edvard Ruud (1907–2001)
Elgsnes, Troms – vokal
18. Friarvise frå Kvæfjord (Myllarvisa), Troms
Opptak: 09.12.1958, studio, Tromsø.

Magnhild Almhjell (1894–1985),
Tingvoll, Nordmøre – vokal
19. Kysja roa lite ban, bånsull
20. Ha du sett noko te ‘nå Pe Pinkelifot, barnevise
21. Reven gjekk på setra, barnevise
22. Reven og bonden, folkevise
23. Han Darall, bjørnevise
Opptak: 11.11.1957, Tingvoll.

Talleiv Røysland (1897–1981),
Lårdal, Telemark – vokal
24. Kjeringji med staven, slåttestev
Opptak: 18.11.1965, studio, Oslo.
25. Stundom er mi kjering so god, slåttestev
Opptak: 30.11.1959, studio, Oslo,
26. Kjenner du Kari Midtigard på Tinn, slåttestev
Opptak: 28.06.1955, studio, Oslo.
27. Kåte Reiar, slåttestev
Opptak: 13.04.1960, studio, Oslo

Opptak:
Spor 01–04 også gjeve ut på RCA FEP 12
Spor 05–10 også gjeve ut på RCA FEP 13
Spor 11–18 også gjeve ut på RCA FEP 53
Spor 19–27 også gjeve ut på RCA FEP 54


ORIGINALUTGJEVING
Redaktør og produsent: Rolf Myklebust
Opptak: NRK 1951–1965
Tekst: Rolf Myklebust/Liv Greni
Teikning: Kari Rolfsen
Utgjeve av RCA Victor i samarbeid med NRK

NYUTGJEVING
Redaktør og produsent: Gunn Sølvi Gausemel, NRK
Prosjektleiar: Frode Rolandsgard, ta:lik
Lydrestaurering og mastering: Terje Hellem, NRK
Grafikar: Eva Karlsson
Økonomisk støtte: Norsk kulturråd og Rådet for folkemusikk og folkedans
Takk til tidl. programsekretær i NRK Lisa Halvorsen for konsulenthjelp.

78 plater, EP- og LP serien «Norsk folkemusikk» vart utgitt av NRK og plateselskapet RCA mellom 1953 og 1974. Nyutgjevinga av serien blir gjort av NRK og plateselskapet ta:lik, i samarbeid med Arne Bendiksen records.
 

Songs for small children

Stev is an alternating song, in which two or more persons sing to each other on improvised texts, with ironic or narrative contents: Solo-singers from Setesdal generally used the stev-tunes, when they wanted to express their feelings with
their own words. 
Slått is a common designation for music to Norwegian folk dances, extended to comprise even more recent dances introduced in Norway in the latter half of the 18th century. Slått (old Norse: sláttr and slagr) is derived from the verb
“slå” which means strike or thrum. 
Springar, Norwegian dance in 3/4 measure, the most popular of our old dances. The various districts have their own adaptations of the “springar”, in Gudbrandsdalen called “springleik”.
Gangar, Norwegian dance in 6/8 or 2/4 measure, in a quiet and rather solemn tempo. It is generally danced in couples, but may also be danced by a single person. At present most frequently used in Setesdal and Telemark.
Halling, Norwegian dance in 2/4 measure. It is usually a solo-dance, but may be danced by several as well. The name is derived from Hallingdal, where the dance was most frequently used.

Songs for small children
Various types of traditional children’s song are still to be found in various parts of the country. The greater part, which in dialects are called “bånsull” s (“bån” = child, “sull” a little melody), are songs of about the same type as the English lullabies, the French berceuses or the German Wiegenlieder. Bånsulls are sung to simple melodies, small tone figures consisting of just a few notes, varied and put together in different ways. The same tone figures are often repeated over
and over again, and so the monotonous repetition in connection with the even, quiet rhytm are  meant to make the child sleepy.
Besides those melodies which intend to make the child go to sleep, there are children’s song with a swinging rhythm, to be sung when swinging the child on your foot or lap, intending to entertain the children, to attract their attention.
/ Liv Greni

Hardingfela (The hardanger Fiddle)
The «Hardingfele» is built almost as an ordinary violin, but differs in some ways. The lid is made in such a way that the square between the acousticholes is placed a little higher up than usual, and the acousticholes are much more open. The upper edge of the bridge is less curved making it easier to strike several strings at the same time. The fingerboard is flatter than on the ordinary violin. The «hardingfele» has 4 or 5 sympathetic strings. These are thin steel strings placed under the fingerboard through openings in the bridge and the fiddlestem. The sympathetic strings are generally tuned according to the keyin which you want to play, serving as resonance strings.

The series “Norsk folkemusikk” comprises a number of 78s, Eps and LPs released by the NRK and RCA Records between 1953 and 1974. The recordings by Torleiv H. Bjørgum, Gro Heddi Brokke, Torbjørg Aamlid Paus, Aanund Lyngtveit,
Olav Harstad, Brita Bratland, Edvard Ruud, Magnhild Almhjell and Talleiv Røysland were originally released in the EP format, then as LP in 1974 (RCA FLP 23).