På «Videre i solskinn i og i regn» møter vi en artist som har videreutviklet det tekst og melodiskriverpotensialet han demonstrerte i sin rocka ungdom. Formatet er et melodisk, ofte melankolsk viseuttrykk, der gitarer, mandolin og munnspill skaper et jordnært og nyansert lydbilde rundt sangen. Mens 80-tallets Sten Nilsen slo om seg med kvasse tekster om «Vådeskudd» og «Mordere» er den voksne utgaven av Bodø-musikeren mer ettertenksom og nær. I løpet av plata reflekterer Sten over gammelt og nytt, og han tar deg med både i regn og skyggefulle vinterlandskap. I «Ole Tobias Olsen» inviteres vi med på en togreise i hjemfylket. «Ole Tobias Olsen var ikke bare Nordlandsbanens far, han var også en samler av kulturminner», sier Sten, som gir dermed en liten flik av det som opptar ham på «Videre i solskinn og i regn».
Dette er ei plate som burde glede visetilhengere over hele landet. Tekstene handler om enkle, hverdagslige ting og står i en tradisjon som minner om amerikanske visesanger, som f.eks Father John Misty, samtidig som han også står i en nordnorsk visetradisjon.